No set eg her trøytt og sleten, medan eg høyrer den mjuke sildringa tå vatnet i dusjen. Anki vaskar tå seg sveitta. Det skal eg og gjere etter på. Me byrja i dag, no i sta, på eit nytt og bedre liv. Me har no jogga rundt Gartveit, og er svært stolte. Eg var faktisk i betre form enn eg trudde. Det var ikkje so hardt som eg førestilte meg, men for Anki, som nett hadde vakna frå middagskvilen, var det litt værre. Men, me gav oss aldri, og kom oss rundt!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)



Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar